Blektjernprosjektet

I april startet Drammen kommune på arbeidene med å rehabilitere Blektjern. Blektjern er en eldre mur/betongdam som nå må utbedres for å tilfredsstille dagens krav fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

 Dammen vil få påstøp på vannsiden, ny luke og endret flomløp. Flomløpet vil bli utbedret og senket en meter. Vannstanden i dammen vil bli hevet cirka to meter i forhold til dagens situasjon, og det vil bli laget en ny badestrand på vestsiden av tjernet.

Fangdam til fisk og kreps
Det vil bli nødvendig å senke vannstanden i Blektjern i anleggsperioden. En midlertidig fangdam (demning) vil derfor bli bygget i øvre del av dammen for å ivareta fisk og kreps som lever i dammen.

Ulemper i anleggperioden
I anleggsperioden vil anleggsmaskiner trafikkere skogsbilveien mellom Drafns Hus og Blektjern. På den samme strekningen vil det også foregå massetransport.

Badeforbud
Det vil dessverre ikke være tillatt å bade i Blektjern sommeren 2010, og det er ikke tillatt å gå over dammuren i anleggsperioden. Drammen kommune beklager ulempene anleggsarbeidene medfører. Rehabiliteringen av Blektjern ferdigstilles i juni 2011.

Hva betyr Blektjern?
 Hvorfor er det bare én K i Blektjern? Hvorfor ikke to? Noen vil ha det til at det ikke er snakk om Blekk-tjern, men blekt jern. Det skal visstnok henspeile på metallet molybden, som etter sigende finnes i området rundt Drafnkollen. Drafn.no gjengir derfor hva som står skrevet om molybden på Wikipedia:

Molybden er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Mo og atomnummer 42. Atommassen er 95,9 (u). Det var lenge en utbredt oppfatning at mineralet molybdaena besto av bly. I 1754 undersøkte Bengt Qvist mineralet og slo fast at det egentlig var snakk om to forskjellige mineraler som var nesten identiske av utseende. Det ene var grafitt, og det andre var molybdenglans (molybdenitt). Den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele påviste i 1778 at molybdenglans var et sulfidmineral som inneholdt molybden. I 1782 ble rent metallisk molybden isolert av en annen svensk kjemiker, Peter Jacob Hjelm.

Navnet molybden kommer fra gresk ????ßd?? molybdos (som betyr bly), og betegnet opprinnelig forskjellige blyholdige substanser. Senere omfattet begrepet visse blyglanslignende mineraler som grafitt, brunstein, molybdenglans osv. Egenskaper
 Molybden er et sølvhvitt transisjonsmetall som er hardt, men lettere formbart enn wolfram. Det reagerer ikke med verken luft eller vann ved romtemperatur, men ved høyere temperaturer oksiderer det og danner molybdentrioksid. Av grunnstoffene er det bare tantal, osmium, rhenium og wolfram som har høyere smeltepunkt. Molybden brenner i temperaturer over 600 °C og har den laveste termiske utvidelseskoeffisienten av alle metaller i kommersiell bruk.

Isotoper
 Naturlig forekommende molybden består av 7 isotoper, hvorav 6 er stabile: 92Mo (14,84%), 94Mo (9.25%), 95Mo (15,92%), 96Mo (16,68%), 97Mo (9,55%), og 98Mo (24.13%), og én er ustabil (og dermed radioaktiv): 100Mo (9,63%) med halveringstid 8,56 × 1018 år. I tillegg er 26 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er 93Mo med halveringstid 4 120 år, 99Mo med halveringstid 65,94 timer, 93m1Mo med halveringstid 6,85 timer, og 90Mo med halveringstid 5,56 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 20 minutter, og de fleste kortere enn 1 minutt.

CAS-nummer: 7439-98-7

Forekomst
 Molybden finnes ikke i ren metallisk form i naturen. Vanlig forekomst er som sulfidmalm sammen med andre tungmetaller som bly, sink osv. Molybdenglans (MoS2) er relativt vanlig i slike malmer. Sjeldne mineraler som Wulfenitt (PbMoO6) har økonomisk betydning på grunn av at de ofte forekommer sammen med andre spormetaller som wolfram.

I 2007 ble det fremstilt omtrent 187 000 tonn molybden på verdensbasis. De største produsentlandene var USA (59 400 tonn), Kina (46 000 tonn), Chile (41 100 tonn) og Peru (17 500 tonn). Andre land med molybdenproduksjon er Armenia, Canada, Iran, Kasakhstan, Kirgisistan, Mexico, Russland, Mongolia og Usbekistan. Verdens utvinnbare molybden-reserver er anslått til 8,6 millioner tonn. Gjenvinning av stållegeringer medfører at mye av molybdenet blir brukt om igjen, selv om rent molybden ikke blir gjenvunnet.

Anvendelse
 Molybden brukes blant annet i stållegeringer for å øke smeltepunktet og for å gjøre det mer robust. Under den andre verdenskrig var det et ettertraktet metall for bruk i stålet på panservogner. De allierte bombet molybdengruvene på Knaben i Kvinesdal, Vest-Agder for å forhindre at den tyske okkupasjonsmakten skulle få tak i forekomstene.

Molybden.
Slik ligger tjernet i forhold til Drafnkollen.


2


3


4


5
Årstallene 1879–1936 er støpt inn i dammens mur.


6


7


8


9