Nå er rivingen i gang:

Mange dugnadstimer i bygginga – rives på ei uke

Det er jo litt trist. Tenk på innsatsen fra folk som Karsten Svang og resten av sluskegjengen – på alle timene de nedla for å bygge «Corneren». På slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttiåra utvidet de sletta i hoppbakken ved å bygge opp en betongkonstruksjon for å få plass til en fotballbane med internasjonale mål.

Av Asbjørn Nordem Karlberg

Neste trinn

Det gikk med atskillig blod og svette, men kanskje ingen tårer. hundrevis av dugnadstimer med spader, trillebårer, sementsekker og grus, armering, forskaling og hva det heter alt sammen. Alt utført for hånd, av klubbens medlemmer. Selv sementblandinga ble utført manuelt. Ei stor plate innrammet av forskalingsbord ble tilført sement, sand og vann, og der sto gutta med støpespader og blandet for hånd. ved ett tilfelle sprakk forskalingen, og støpen rant ut i naturen. Da ble det maurtue-effekt, og mesteparten av støpen ble i all hast slengt i forskalinga si. Det gikk bra denne dagen og, selv om blandeplata måtte repareres.

Våren 1972 sto corneren ferdig, og banen kunne innvies.

Og ikke for å skryte, men det var undertegnede som scoret det flotteste målet Corneren noen gang har sett. August 1974, juniorlaget slo Sparta 3–1, det første målet var en goal selv George Best ville vært kry over. Og i 1986 kopierte Maradona scoringen min mot England. Ikke med hånda!


Sørgelig å se, men utviklingen går sin gang.



Tilbake til hovedsiden