| 
|
Guttelaget 1949, bak fra venstre: Harald R. Halvorsen, Axel Pettersen, X, Karsten Munkjord, Leif Klemetzen, Erik Christiansen og Ivar Steen.
Foran: Knut Skarra, Emil Widerøe, Sønju, Brudvik og Tormod Aasgård.
Vi begynner dette avsnittet med å klippe litt av oppmannens beretning: «Når man nå har sesongen bak seg, og betrakter
sine notater, kommer man kanskje til at dette var vår beste sesong etter krigen. Man har jo fått høre, ikke én, men flere
ganger, at de aktive ikke var slik nå som før krigen. De mangler både vilje og lyst. Det må med en gang slås fast at dette
er sprøyt. De aktive i fotball i dag har en sterk påkjenning, da så og si alle kamper teller. Dette må følgelig ha en
psykisk virkning. Man har vanskelig for å glede seg til alle kamper, og dette igjen kan gå ut over spillet.»
Slik så altså oppmannen på tingene, og det kan vel ikke være tvil om at hans uttalelse gir oss et lite bilde av tiden og
problemene den gang. Det var serien som i første rekke opptok tankene ettersom laget lå på tredje plass, og vi håpet på å
kunne klare «å toppe». Vi spilte først tre uavgjorte kamper, vant de to siste og havnet på annenplass – ett poeng etter
Frigg.
I serien 1949/50 lå vi også ved sesongslutt på annenplass etter Solberg, som ledet med fire poeng. Vi startet dessverre
serien altfor dårlig. I de fire første kampene, mot Kongsberg, Kjelsås, Jordal og Solberg tapte vi hele seks poeng. Det
rettet seg imidlertid bra, og i de siste fem kampene fikk vi ni poeng, med andre ord, vi tapte bare ett. Laget skilte seg
som helhet bra fra oppgavene og fikk i flere tilfeller rosende kritikk, både for spill og pågangsmot. Fremgangen i 1.
divisjon var jo meget tilfredsstillende.
Gressbanecupen gikk av stabelen 26. juli, og vi vant den med seire over Skiold, Steinberg og Birkebeineren. I NM gikk vi
for første gang etter krigen til 3. runde. I første runde møtte vi Eik på bortebane, og vant 2–0. Motstanderen i andre
runde var Liull, som vi beseiret med 1–0 i Drammen, mens vi i 3. runde ble slått av Fram, Larvik med samme sifre.
På bylaget mot Kolding spilte Lasse Nilsen, Gunnar Hovde, Trygve Hansen, Odd Johansen og på kretslaget mot Bergen deltok
Lorang Corneliussen.
B-laget hadde også en lang sesong, fra 27. mars til 14. september. Det ble spilt 21 kamper, med skiftende hell, og svært
ujevnt fordelt over et slikt tidsrom. Om laget, som vant Krystallserien etter ti kamper, kan en kort og godt si at det var
jevnt nok, men stort sett altfor ineffektivt.
Oldboyslaget hadde en stor sesong. De ble kretsmester og spilte i løpet av sommeren 21 kamper. I en privatserie arrangert av
Mercantile/Trygg lå laget på annenplass etter Mjøndalen.
Dessverre viste det seg ikke mulig å stille et ungdomslag.
Juniorlaget 1949, bak fra venstre: Paul Justad, Bjørn Thalberg, Gunnar Fossum, Sverre Gundersen, Per Egge og Hans Østensen.
Foran: Knut Erik Hoel, Ulf Brekke-Hansen, Dagfinn Veseth, Ole Wilhelm Wahl og Øivind Erlandsen.
Norgesmesterskapet 1949
3. runde
31/7:
Sparta–Frigg 0–1
Fredrikstad–Borg 2–0
Sagene–Mjøndalen 1–1 eeo
Lyn–Jevnaker 1–2
Drammens BK–Selbak 4–3
Kapp–Vålerengen 1–4
Fram, Larvik–Drafn 1–0
Odd–Sarpsborg 0–1
Ørn–Snøgg 5–1
Stavanger IF–Sandefjord 1–1 eeo
Brann–Flekkefjord 4–2
Årstad–Skeid 1–3
Ulf–Viking 2–1 eeo
Kristiansund–Falken 4–3
Aalesund–Kvik, Trondheim 1–3
Freidig–Nessegutten 3–2
10/8:
Mjøndalen–Sagene 2–1
Sandefjord–Stavanger IF 1–0
4. runde
28/8:
Sarpsborg–Ulf 8–1
Frigg–Ørn 2–0
Skeid–Kristiansund 8–0
Vålerengen–Brann 5–1
Jevnaker–Fram, Larvik 1–0 eeo
Mjøndalen–Freidig 1–1
Sandefjord–Drammens BK 2–3
Kvik, Trondheim–Fredrikstad 0–1
11/9:
Freidig–Mjøndalen 1–2
Kvartfinale
25/9:
Jevnaker–Vålerengen 1–1 eeo
Drammens BK–Skeid 2–5 eeo
Fredrikstad–Frigg 2–1
Sarpsborg–Mjøndalen 3–1
2/10:
Vålerengen–Jevnaker 3–1
Semifinale
9/10:
Skeid–Fredrikstad 2–2 eeo
Sarpsborg–Vålerengen 1–0
16/10:
Fredrikstad–Skeid 1–2
Finale
23/10:
Sarpsborg–Skeid 3–1
|
