| 
|
Gutte- og småguttelaget samlet: Bakerst fra venstre: Per Magnus Simonsen, Håvard Underberg, Tore Svennevig, Kjell Gulbrandsen, Roar Løwer Nilsen og Per Roar Eek. I midten: Bjørn Fjeld, Per Knudsen, Per Jacobsen, Helge Kulberg og Helge Bjertnes. Foran: Svein Korneliussen, Jan Erik Johansen, Øyvind Widerøe, Hans Nevjar, Carl Carlberg, Per Haugen, Finn Krogh, Yngvar Braathen, og Erik Sundve. Sykmelde: Håvard Beckstrøm, Thorodd Presberg, Dag Ramberg og Magnar Sjuve.
Drafns utgangsstilling i serien var ikke særlig hyggelig. Det ble kjørt hardt ut med en rekke treningskamper med henblikk på
tidlig form og poengplukking, og det så en stund ut til å gå bra. Vi vant de to første seriekampene, men så fulgte to tap og
en uavgjort. Nedrykkingen var et faktum. Høsten 1957 måtte altså Drafn spille i 2. divisjon – eller 4. divisjon, som den nå
het etter den nye serieordningen. Vår fotballstjerne var stadig dalende, og det var dårlig interesse fra medlemmenes side.
Det var i det hele tatt en trist forsesong. Så opplevde vi attpåtil at vi for første gang i klubbens historie ble slått i
1. kvalifiserende runde, mot Birkebeineren med 1–2.
Selv om det så meget «svart» ut, ga oppmannen og hans gutter seg ikke, og det er fristende her å ta med et avsnitt fra
oppmannens beretning dette året: «Vi seiler ikke i medvind. Den store stab av Drafnmedlemmer rister på hodet, og
konstaterer at fotballen «går tilbake». Og konstaterer at A-laget gidder vi ikke å se på. Dere kan en se på regnskapet hva
A-laget har kostet i år. Underskudd på 1900 kroner. Men dere må ikke tro at disse gutter har spist og drukket opp pengene.
Vi må tilbake til de «gode, gamle dager» (før 1920) for å finne et lag som har hatt det mer nøkternt. Men er det noen som
har sviktet, og sviktetstort, så er det Drafns medlemmer. Vi kan dra parallell med andre av byens klubber, som ikke spiller
det grann bedre fotball. Der støtter medlemmene opp. Både ved å gå på kampene og oppmuntre gutta. Men la meg ikke være
urettferdig, vi har nok en fast stamme på 9–10 som stadig kommer.»
Det var harde ord, men er tatt med her for å gi et stemningsbilde av fotballen anno 1957, og vanskelighetene som den gangen
var tilstede.
I høstsesongen spilte vi altså i 4. divisjon. Etter syv treningskamper gikk laget godt forberedt til seriekampene. Det ble
først seier over Tofte, så uavgjort mot Solberg. Vi mistet så ikke flere seriepoeng i denne omgang. Men i første kamp i
neste tapte vi derimot for Tofte og spilte i siste kamp uavgjort med Solberg og sluttet serien på 2. plass. Ser en på
sesongen som helhet, så gikk vi ned fra 3. til 4. divisjon, og her ga vi fra oss ledelsen til Tofte. «Factum est» at det
gikk tilbake med Drafns fotball også i 1957.
B-laget hadde en dårlig sesong. Interessen var så minimal at det var vanskelig å stille lag til enkelte kamper. Følgen av
dette var at oppmannen ikke arrangerte så mange privatkamper som i tidligere år. Årsaken til den minimale interessen kunne
vel kanskje også finnes i den dårlige serieordningen som kretsen hadde dette året. Klubbene i 4. divisjon måtte nemlig
danne sin egen serie, som da kom til å bestå av bare fire lag.
Norgesmesterskapet 1957
3. runde
4/8:
Fredrikstad–Brage 3–2 eeo
Rapid–Larvik Turn 0–1
Lyn–Asker 3–9
Vålerengen–Os 5–2
Strømmen–Urædd 8–2
Odd–Selbak 4–1
Grane, Arendal–Skeid 1–3
Hødd–Raufoss 0–3
Kvik, Trondheim–Kristiansund 3–1
Ranheim–Greåker 3–1
Gjøvik/Lyn–Molde 5–2
Kapp–Sarpsborg 2–2 eeo
Mjøndalen–Årstad 3–1
Sandefjord–Lisleby 7–0
Viking–Varegg 3–0
Brann–Djerv 1919 4–1
Sarpsborg–Kapp 4–3
4. runde
18/8:
Sarpsborg–Brann 4–0
Fredrikstad–Vålerengen 4–1
Skeid–Gjøvik/Lyn 5–1
Asker–Odd 2–0
Raufoss–Sandefjord 1–2
Larvik Turn–Ranheim 13–0
Viking–Mjøndalen 7–1
Kvik, Trondheim–Strømmen 3–8
Kvartfinale
8/9:
Strømmen–Larvik Turn 2–0
Asker–Fredrikstad 2–4
Sandefjord–Viking 3–2 eeo
Sarpsborg–Skeid 3–0
Semifinale
Sandefjord–Strømmen 4–1
Fredrikstad–Sarpsborg 3–0
Finale
20/10:
Fredrikstad–Sandefjord 4–0
|
