Fra kampen mot Ullevål.
A-laget kom opp i et stort generasjonsskifte. Spillere som Roar «Hjallis» Hansen, Sverre Erling Nilsen, Per Hoel, Vidar «Gubbe» Olsen, og Per Knudsen ga seg alle, i tillegg til at Runar Myhre Hansen fikk beinbrudd i den siste fotballkampen før bandystart, og dermed ikke kunne spille bandy før langt ut i sesongen. Per Knudsen kom for øvrig også tilbake litt uti sesongen.
Målsettingen til oppmann og trener Vidar Karlberg var da først og fremst å holde seg unna nedrykk, samt å bygge opp et slagkraftig lag for fremtiden. Ut fra dette ble sesongen positiv. Vi var ikke så langt unna en sluttspillplass, og det var forståelig nok i overkant av forventningene. La gå at det ble en del ujevne resultater, men treningsiveren, lagmoralen og samholdet blant spillerne gir håp om at et nytt storlag er i emning.
Juniorlaget var nær ved å ta NM-tittelen. Men i finalen hjemme på Marienlyst ble Mjøndalen for sterke. Bruntrøyene vant hele 8–3. Allikevel var juniorenes sesong oppløftende, særlig med tanke på rekrutteringen til A-laget. Og juniorene er i selskap med mange gode Drafn-spillere som aldri er blitt norgesmester offisielt for juniorer. Drafn har vært i finalen fire ganger, men har tapt alle.
Med hele seks juniuorer i A-stallen, er dette klar tale om at juniorlaget denne sesongen virkelig har vært et rekrutteringslag for A-laget.
I krets- og interkretsserien var det også bare MIF som slo de grønne.
Fire av spillerne representerte også Norge på juniorlandslaget: Rolf Lorentz Langeland, Gunnar Myhre, Jon Røgeberg og Børre Ekeberg. Ståle Pedersen var forøvrig fast på guttelandslaget.