Turneringen betraktes vanligvis som en seier for fotballspillet, særlig med tanke på Cruyff og Nederland. Men faktum er at antallet mål sank som en skiftenøkkel til havs. Dette resulterte i at ubeseirede Skottland måtte vende hjem, og Italia ble slått ut på målforskjell. Totalfotballen var muligens vakker, men i kampen mot Sverige scoret verken blågult eller orange. Nederland hadde 61 angrep, som ble avsluttet med 36 skudd på mål, 15 av dem innenfor målgården. Nederland kom til finalen uten baklengsmål. Haiti og Zaïre slapp inn 28 mål, nesten halvparten av totalen (63) i innledningsgruppene.
Da er det 2,5 mål igjen på de resterende lagene. Likevel var ikke turneringen uten klassiske kamper og legendariske øyeblikk. Svenskenes innsats mot hjemmelaget i regnværet i Düsseldorf var heroisk. Tyskerne vant 4–2 og svenskene endte på tredjeplass i gruppa. For de anglofile av oss var det jo artig å følge Polens vei til en bronsemedalje. Klovnen Tomaszewski i Polens mål hindret engelsk deltakelse i 1974, men med Lato og Szarmach og Gorgon i spissen var det dog en trøst at engelskmennene tross alt ble slått ut av nummer tre i VM.
En kort halvtime senere fikk tyskerne også straffe, elegant eksekvert av Breitner. Like langt - og det var Der Bomber som var tunge på vektskålen som så mange ganger før. «Den fete mann fra Schwaben» lagde sitt 68. mål på typisk måte nærmest med ryggen til mål med et kort støt på volley. Så la han opp. Beckenbauer kunne ta imot det nye VM-trofeet som førstemann. Han skulle forresten få se det igjen senere...
99 deltakende nasjoner spilte over 200 kvalifiseringskamper om 16 plasser i sluttspillet.