Stilig markering av de første hundre
80 medlemmer koste seg og hedret fem nye riddere og to nye æresmedlemmer
De nye ridderne er Lasse og Rolf Langeland, Tor Erling Johnsen, Finn Wang og Bjarne Stabæk. Jan Rockstad og Tore Svennevig ble utnevt til æresmedlemmer, mens hederstegn gikk til Eivind Evensen og Knut Schau.
En velsmakende gruterett ble fortært, etterfulgt av en aldeles vakker bløtkake (ja, jeg vet det var tre!!), et par strålende taler og livlig svingom til levende musikk.
- Du, ta bilde av oss, dette er mora mi!!! Altså var det ikke kjæresten. Det var Terje som maste, og Jorun strålte blidt. Hun ser ikke stort eldre ut en sønnen. Det er Thorstensen vi snakker om.
Et forsøk på å få bilde av alle deltakere lyktes nesten. En elendig fotograf mestrer ikke det flotte kameraet og det underlige lyset i klubbhuset.
Runar Myhres tale til Drafns 100-års jubileum:
I ´58 ble jeg medlem av Drafn.
Fattern allerede i ´46.
Han spilte senterhalf og hadde et skikkelig tilslag. En gang skøyt han tverrliggeren i to på Ulvekula!
Lunder`n spilte på samme lag som fatter´n.
Han lærte bort hva innsats var.
En gang ble han tatt så hardt under en bandytrening i gymsalen på Latinskolen at det ene beinet hans ble sittende fast i
ribbeveggen.
«Flott», ropte Rolf: «sånn skal det takles!»
Fatter´n hoppa på ski også – en stund – før han ble medlem av bakkekomiteen i Drafnkollen.
Komiteen jobba hver søndag om høsten og om vinteren – for å ha ett hopprenn.
Under Drafnkollrennet spiste jeg pølser – med sennep – smurt på med trepinne. Jeg husker smaken ennå.
Gunnar Lie var den store hopperen. Han jobba også på skifabrikken sammen med fatter´n – og Willy Kment – fotballtrener fra Østerrike.
Willy trente Drafn – og senere det norske landslaget.
Det var forresten mange kjente trenere i Drafn før i tiden.
Fatter´n fortalte meg også om danske Pauli Jørgensen. Pauli hadde vært landslagsspiller og utgitt bok.
Den het «Skyd, Pauli».
Vi hadde boka hjemme.
Da spilte Drafn i 1. divisjon.
Selv opplevde jeg å ha Øyvind Johannessen som trener.
«King Kong» hadde vært landslagstrener, han også.
En kjekk kar, men, vi klarte ikke opprykk det året heller!
Senere tok «Kviten» over treningen. En type full av tæl.
Vi løp mye i 1. Strøm Terrasse det året!
Etter en heller svak sesong, mente han at «et knepent tap på bortebane – nesten kunne kalles en halv seier!»
Men – vi rykket heller ikke ned!
Som jeg sa, var fatter´n skihopper.
Jeg hoppa ikke, men jeg lærte tidlig å gå på skøyter – på Marcus Thranes plass i Nybyen.
Der bodde også Gunnar Fossum.
En av Drafns beste bandyspillere.
Jeg gikk ofte etter ham, til Marienlys – for å se på bandykamper – på 60-tallet.
Jeg likte de grønne V-genserne og skyggeluene.
Selv brukte jeg hjelm.
Banemannskapet – «Longen» og Marius – hadde laget isen.
Isen som også «Bror», Løwer´n og de andre på A-laget boltret seg på.
Vi fikk spille der etter A-laget.
Jeg tror vi trente mer enn dem.
Vi trente hver dag – etter skoletid – men – så kunne jo vi gå på skøyter på Andedammen også!
Så da ble det fotball om sommeren og bandy om vinteren – for Drafn.
En herlig grønn tid – hele året!
Etterhvert vant vi flere KM – i begge grener.
Da ble det premieutdeling på generalforsamlingen i Harmonien.
Det var høytidelig – og veldig stas.
Vi stilte i hvit skjorte og fikk stor applaus – pluss diplom og brus.
Men festen etterpå – med pølser og toddy – fikk vi ikke være med på!
Der tror jeg gamlegutta – med «Blue Boy» i spissen – regjerte!
Det var mange medlemmer med kunstnernavn i Drafn før i tiden.
Disse navnene festet seg godt, ofte visste vi knapt hva gutta egentlig het.
Jeg har vokst opp med Maggi, Pus, Kviten, Blue, Døggen, Jollen, Sigaretten, Gubbe, Hjallis, Bror, Garrer´n, Jernhue, Tore
Skihopper, Blackie, Tassen, Kjebo, Katten Didriksen, Kongen, Jolly Balltre, Nikser´n, Kokken, Peggen, Rusky, Ruser´n,
Boysen og sikkert mange flere.
Fatter´n ble forresten kalt Klaus – etter faren sin.
Jeg ble en periode kalt Vesle-Klaus, men det festet seg ikke noe særlig.
Først da Peggen begynte å kalle meg «Stuss» – fordi han mente jeg slo for løse pasninger – hadde jeg klengenavn en
periode.
En som ikke hadde klengenavn, men som kanskje burde hatt det, var Waagen – vår eminente bandykeeper – som ble kåret til
verdens beste flere ganger.
Mange av hans redninger huskes god ennå – som for eksempel den han hadde hadde da han flott reddet et straffeslag i en
kamp mot Ullevål i Oslo.
Han holdt ballen i fast grep – men trillet så ballen ut igjen – til en forfjamset Ullevålspiller, og ba ham om å prøve på
nytt!
Denne gang fikk han pirket ballen i mål!
Vi vant kampen klart!
Selv om Per reddet mye, er han nok mest kjent som keeperen som kastet ballen i eget mål – i en kamp mot Solberg.
Frustrasjonen over å tape ble for stor.
Episoden skaffet ham for øvrig en helside i VG dagen etter.
Nå, noen år senere, har Per blitt tilgitt av lagkameratene. Vi spilte jo i samme klubben, tross alt!
Bandymiljøet i Drafn opplevde jeg i alle år som unikt.
Bror satte tidlig en standard med hard trening og fantastisk spill.
Vi var stolte over å spille i samme klubb, og målet var alltid å komme til NM-finalen.
Ett år var Bror også trener. Da introduserte han øvelsen «Høye kneløft på skøyter».
Den huskes ennå!
En annen legende – som også må nevnes – er Tore Nystrøm.
Jeg så ham for første gang på et lagbilde sammen med fatter´n fra 1954. En kjekk ung mann med moteriktig sveis.
I dag – i 2010 – spiller vi sammen – på veterantreninga!
Tore må ha tusenvis av kamper og treninger i den grønne trøya.
En ekte Drafn-gutt!
Fatter´n hadde jeg som trener og leder i flere sesonger, men jeg møtte mange andre ledere også. Mange er legendariske.
«HH» opplevde jeg så vidt. Han lurte på om jeg ville selge lodder for ham!
Mens Henry, Erik Hansen, Blue, Peggen, Vidar og Hanneviken gjorde tiden i Drafn uforglemmelig.
De lærte oss idretten og viktige taktiske disposisjoner.
Av Finn lærte vi for eksempel at vi skulle «spille spillet» og «ikke løpe etter baller vi ikke rakk»! Jeg savner
gullkorna hans.
Men det viktigste var samholdet, kameratskapet og miljøet de skapte.
Spillerne fra juniorlaget i ´68 treffes fortsatt hvert år i Stavern.
Det har vi gjort i over 20 år nå.
Mange morsomme opplevelser sammen – i grønn drakt – pluss et godt kameratskap – har gjort dette mulig.
Jeg har mye å takke Ski- og Ballklubben Drafn for!
Gratulerer med de første 100 år!
Runar Myhre
15.10.2010
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
Tilbake til hovedsiden
| 
|
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
|