En roman til terningkast seks

Nesten tilstede er han, Bjørnar. I en bok av Bjørn Olav Nordahl er det vanskelig for oss som kjenner forfatteren å skjelne mellom Bjørnar og Bjørn Olav. Hva er sant og hva er oppspinn, liksom. Kunstnerisk frihet, javel – i romans form er det både mulig og tillatt – og helt nødvendig. Det er ingen biografi, men duverden som det likner.

 Ikke at historien taper noe på det, den er tøff nok som den er.

Nesten tilstede. Oppvokst i adventistmiljøet med det ene benet og i lokalmiljøet med det andre, opplevde han at ikke alle likte hans lefling med Jesus. Nordahl beskriver venner og uvenner med en sikker penn, og treffer spikeren på hodet. Ja, han banker den kraftig inn, enten det gjelder idrettsmiljø, skolevei, bomiljø eller plageånder.

Erting kalte de voksne det. Pur faenskap kalte vi det – vi som hadde en Henki luskende rundt hvert gatehjørne.

Og når foreldre gjør så omfattende valg for sine barn, når Bjørnar ikke får spise pølse fordi det er synd – når han ikke får drive idrett på sabbaten, likner ikke det på barnemishandling?

Og de dypere spørsmålene – hvorfor føler han seg så mislykket? Fordi han ikke klarer å være så kristen som han ønsker? Han er livredd for å spise så mye pølser at han ikke kommer blant de 144 000 utvalgte som skal ta del i himmelen. Jentene har jo så flotte, stramme bluser, og Bjørnar kan ikke ta øynene vekk. Han kysser ei jente, og ei jente til, og det er jo stor synd. Han venter stadig at Gud skal komme ned fra himmelen og sjekke i den store boka; – Du Bjørnar, du har for mange kryss. Du blir ikke med til himmelen.

Bjørn Olav Nordahl beskriver den flotte byen vår på en måte alle kjenner seg igjen i. Som jeg sa, spikeren på hodet! Han beskriver også bandymiljøet i byen så man får en tåre i øyekroken, humrer gjenkjennende, og registrerer at personalgalleriet er beskrevet med humor og kjærlighet.

I seksjon 2 har han havnet på en kristen internatskole. Undertegnede har ingen referansepunkter her, men blir likevel drevet side for side gjennom Bjørnars opplevelser, hans tvil, tro, tvil, selvransakelse, tvil og oppbygging. Mannen Bjørnar blir til, og det er gutten Bjørnar som bygger ham.

Bjørn Olav, du har vært så inderlig tilstede. Terningkast seks, men ikke tatover det på armen!


Forfatteren nummer 4 i bakre rekke.

 Tilbake til hovedsiden